Fagområde: Kommunereformen
Folk som griller. Skog i bakgrunnen.
Åpning av badedammen ved Anfindshølen – Øvre Eiker kommune (Foto: Jarle Gjøsæther)
Foto: jarle

Større kommuner – hvordan sikre lokaldemokratiet?

Et av regjeringens mål med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet. Etablering av lokale utvalg er et av flere tiltak som kan bidra til å sikre kommunenes rolle som lokaldemokratisk arena. Samtidig har slike utvalg både utfordringer og muligheter.

Noen frykter at kommunereformen vil føre til økt avstand mellom innbyggere og politikere, og at innbyggernes mulighet til å påvirke blir redusert. Derfor er det viktig å se på hvilke arenaer for deltakelse og meningsytring som eksisterer i dag, og hvilke muligheter som ligger i nye og andre former for deltakelse og medvirkning.

Ekspertutvalget regjeringen har oppnevnt i forbindelse med kommunereformarbeidet sier at heltidspolitikere kan være en konsekvens av større kommuner og at lokale utvalg kan være et av flere tiltak for å sikre lokaldemokratisk deltakelse. De påpeker at demokrati også handler om å skape arenaer for deltakelse og meningsytringer mellom valg.

Nærdemokratiske ordninger

I Kommuneproposisjonen 2015 er oppretting av lokalutvalg/bydelsutvalg et av tiltakene som blir foreslått for å legge til rette for lokal deltakelse. Lokale utvalg vil kunne bidra til å opprettholde nærheten til politiske beslutningstakere. Dette kalles også nærdemokratiske ordninger. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser til følgende ulike former i sin rapport som undersøker erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden:

  • Frivillige organisasjoner med et bestemt underkommunalt geografisk nedslagsfelt, for eksempel velforeninger.
  • Foreningsbasert lokalutvalgsmodell, ofte kommunalt initiert.
  • Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar, bydeler.

Funnene deres viser at nærdemokratiske ordninger motiverer til mer langsiktig deltakelse. De er godt egnet til å skape lokalt engasjement, stimulere til dugnadsarbeid og danne fellesskap.

Kommunestørrelse og erfaringer fra Danmark

Kommunestørrelse i seg selv gir ikke bedre eller dårligere lokaldemokrati, sier rapporten «Kommunestørrelse og lokaldemokrati» som KS – Kommunesektorens organisasjon kom med i 2014. Det er mulig å oppnå gode resultater både i små og store kommuner, men små og store kommuner har ulike demokratiske kvaliteter. Samme rapport viser at et ekstra nivå i form av en nærdemokratiordning kan gjøre det enklere for innbyggerne å få dialog med politikerne. Samtidig bidrar en slik ordning til at politikerne får innspill fra ulike deler av kommunen og dermed økt legitimitet for vedtak som fattes.

Danmark har erfaringer fra kommunereformarbeid vi kan lære av. I 2007 gikk man i Danmark fra å ha 275 til 98 kommuner. Evalueringen Økonomi- og innenriksministeriet i Danmark gjennomførte i 2013 viste at reformen har styrket den desentraliserte danske modellen. Målet med modellen er at beslutningene skal tas mest mulig lokalt og tett på borgerne.

Kommunal Rapport skriver om kommunalminister Jan Tore Sanner sitt besøk til den danske Økonomi- og indenriksminister Morten Østergaard i september 2014. En av erfaringene fra Danmark han kunne ta med seg hjem var at «kommunereformen i Danmark har styrket det lokale selvstyret, men også svekket lokaldemokratiet»(krever innlogging). Som en følge av dette har flere danske kommuner i ettertid begynt å utvikle lokale demokratistrategier.

I boken «Nærdemokrati efter kommunalreformen» viser forskere fra Institut for Samfund og Globalisering ved Roskilde Universitet eksempler på innbyggerinvolvering i kommunene Vordingborg, Silkeborg og Holbæk. Etter reformen opplevde de at det ble større avstand mellom rådhus og lokalpolitikere. Kommunene forsøker å bringe lokalpolitikken ut til innbyggerne og innbyggerne inn i lokalpolitikken. For å motivere til deltakelse i sammenslåtte kommuner har man delt den store nye kommunen inn i et antall lokalområder med hvert sitt valgte eller utpekte lokalråd.

Demokrati forutsetter deltakelse

Det er både muligheter og utfordringer med nærdemokratiske ordninger. Hvordan sikre legitimitet, representasjon og handlingsrom? Hvilke mulige modeller eksisterer og er aktuelle? Vi har sett på utviklingslagene i Tromsø og grendeutvalgene i Øvre Eiker som har gode lokaldemokratiske aspekter, men hvor ungdom og innvandrere i liten grad er representert. I et velfungerende demokrati deltar hele befolkningen i beslutninger som angår felleskapet. Det forutsetter at både ungdom og innvandrere deltar på linje med andre både som lokalpolitikere og som deltakere i demokratiske arenaer mellom valg.

Veileder i lokaldemokrati

Distriktssenteret har i samarbeid med Kommunal- og Moderniseringsdepartementet utviklet en lokaldemokrativeileder. Lokale utvalg kan være et av flere tiltak for et styrket lokaldemokrati.