Noen funn fra Småkommuneprogrammet

Distriktssenteret og forskerteamet har gjennomført statusvurderinger i 41 kommuner som er med i Småkommuneprogrammet. Her er noen av funnene som er blitt gjort.

Gamle Helgeland til kai på Onøy i Lurøy kommune

Gamle Helgeland til kai på Onøy i Lurøy kommune. Foto: Halvor Hilmersen

Bygg lag!

Sammen med forskere fra 5 FoU-miljø har Distriktssenteret nå gjennomført statuskartlegging av utviklingskapasiteten til kommunene som deltar i Småkommuneprogrammet.

– Det er særdeles viktig at utviklingsarbeidet har elementer av teamarbeid i seg. Det kan gjerne være en enkeltperson som har ansvar for området, men det må bygges rundt denne personen med et utviklingsteam som har bred tillit, myndighet og handlekraft, sier leder av småkommuneprogrammet i Distriktssenteret, Torbjørn Wekre

– Vi ser gjerne at det involveres folk fra utsiden av kommuneorganisasjonen. Dette er et suksesskriterium for å lykkes. Samtidig vil en slik involvering være gjensidig nyttig for kommunen da eksterne ressurspersoner har øyne og ører i organisasjoner og bransjer hvor kommunen selv ikke er representert. Utviklingsarbeid er langsiktig og kan være krevende. Det er derfor viktig å bygge rundt de som har  oppgaven og vise de tillit.

Sats på prioriterte mål

-– Vi mener også det er viktig å samle seg rundt noen utviklingsmål, og være litt kynisk på å nå dem. Husk at en 3– 4 års periode er ikke lenge. Vi tror at hvis en jager alle utviklingsprosjekt hele tiden, vil en ikke ha ressurser til å dra til der det virkelig trengs. Denne diskusjonen er relevant i alle kommunene vi har vært, og en spissing er heldig. Det bør ligge en god prosess i bunn og den bør ende i noen målformuleringer det er enighet om som gjerne vedtas av kommunestyret. Om denne prosessen er utarbeidelse av næringsplan eller om en jobber med samfunnsdelen av kommuneplan er ikke så viktig, men det er viktig at prosessen er bred, både for input og output, engasjerende og presis, fortsetter Wekre.

 Samfunnsutvikling krever handlingsrom

– En del kommuner har fokusert på at de daglige driftsoppgavene og vedlikehold av tjenester også er utvikling: Det er et viktig perspektiv. Vi opplever likevel at kommuner som har et veldig sterkt driftsfokus og som sliter med å opprettholde tjenestene på et greit nivå, ikke klarer å holde et utviklingsfokus som går utover nettopp tjenesteperspektivet, sier Wekre.

– Særlig er det innenfor det plantekniske området hvor det blir meldt at mangel av planleggere, av gode planverk og kart kan hindre utvikling. Disse kommunene havner litt på defensiven og føler seg presset. Jeg tror det er trygt å si at kommunene må ha litt handlingsrom og ha noen ansatte som har litt tid til å finne og forvalte gode utviklingsprosjekt.

Statusvurderingsmøte som redskap

I et møte med Kommunal- og moderniseringsdeparetmentet uttrykte flere fylkeskommuner begeistring over metoden som var lagt til grunn for møtene. De mente at denne type samtale var meget god for å bli bedre kjent med kommunens utfordringer og styrker, og var et verktøy de så for seg å bruke i framtiden.

– Vi var vel skeptisk til bruken av bilder som innledning, men den skepsisen ble gjort til skamme, i mange kommuner var det nettopp bilderefleksjon som forløste stemningen og brøt ned barrierer, sier Wekre og fortsetter, – svært mange gode innspill ble gitt under nettopp denne delen. Faktisk var det kommuner som omtrent hadde sagt det som skulle til på mange av kategoriene når de gikk gjennom bildene.

Flotte møter med flott deltagere

– Vi vil nå sette oss ned og analysere materialet vi har samlet, for så å komme i en dialog med kommunene og fylkeskommunene om faglig oppfølging i 2014. For Distriktssenteret har det vært hektisk å gjennomføre alle kartleggingene, men det har vært en god opplevelse.
– Vi er meget godt fornøyd med gjennomføringen av statuskartleggingsmøtene, vi har møtt dyktige, engasjerte og ikke minst positive politikere, administratorer og utviklingsaktører i alle kommuner og vi har samlet mye kunnskap, avslutter Torbjørn Wekre.