Interkommunalt plansamarbeid

I studien presenteres gode eksempler på interkommunalt plansamarbeid.

Mye kontakt og samarbeid, men mest avtalebasert og prosjektrettet

Studien viser at det foregår mye samarbeid, men at dette i liten grad er rettet mot formaliserte oppgaver etter plan-og bygningsloven. Distriktskommuner samarbeider først og fremst for å styrke kapasiteten og kompetansen, mens kommuner i sentrale strøk samarbeider i større grad for å håndtere funksjonelle planutfordringer på tvers av kommunegrenser knyttet til felles bolig-, arbeids- og servicemarked.

Informantene understreker at en viktig forutsetning for planlegging generelt også for interkommunalt plansamarbeid, er at kommunene har ansatte med rett kompetanse. Utfordringene ligger i å få personalressurser til å gjennomføre de bestemmelsene som regelverket foreskriver.

Erfaringen er god der der kommuner har fått til formalisert samarbeid

Studien viser til flere eksempler på kommuner som har fått til et godt interkommunalt samarbeid. I kommunene Nissedal og Kviteseid i Telemark har man hatt interkommunalt plankontor gjennom vertskommunesamarbeid siden 2004. Plankontoret er lagt til Nissedal, samtidig er et felles landsbrukskontor lagt til Kviteseid. Begge kommunen er fornøyd med denne løsningen etter nesten åtte års drift. Ved å samlokalisere kompetansen et sted har kommunen oppnådd et mere robust fagmiljø. Kommunene har ikke utarbeidet felles arealplan.

Studien har funnet lite samarbeid mellom kommuner om kommuneplanens samfunnsdel. Forskerne viser til at dette også kan være et uttrykk for samfunnsplanlegging generelt står svakt i mange distriktskommuner.

Mange utfordringer, men også muligheter

Studien viser at mange fylkeskommuner ønsker å stimulere til økt interkomunalt samarbeid, men peker på at det ikke er lett å få det til. I Nord-Trøndelag har fylkesmannen brukt skjønnsmidler aktivt for å stimulere til interkommunalt plansamarbeid, og definert dette som utviklingsarbeid. Her blir modellen med administrativt vertskommunesamarbeid anbefalt.

Forskerne peker på at det er store forskjeller mellom fylkene i hvilken grad KS engasjerer seg i planlegging. Dersom interkommunalt plansamarbeid skal komme på dagsorden er KS en viktig aktør. KS som arbeidsgiver burde etter Distriktssenterets mening rette oppmerksomheten mot rekrutteringsutfordringen på plansiden.

Forskerne viser til at interkommunalt plansamarbeid først og fremst er Miljøverndepartementet sitt ansvar. Miljøverndepartementet må sette enda større fokus på den dårlige utdanningskapasiteten og rekrutteringsproblemer innen planfaget generelt, og spesielt i distriktskommuner. Forskerne sier også at den store og stigende mangelen på plankompetanse i distriktskommuner burde bekymre Kommunal- og regionaldepartementet som har ansvar for regional utvikling.

Hvorfor er Distriktssenteret interessert i denne problemstillingen?

Distriktssenteret er bekymret for mangelen på plankompetanse og kapasitet, spesielt innenfor samfunnsplanlegging i distriktskommuner.

Vi vil også fremheve at det er en rekke utfordringer som går på tvers av kommunegrenser og hvor felles planløsninger kan gi bedre resultat enn når kommunen planlegger hver for seg. Forskerne viser til at mangel på interkommunalt samarbeid kan skyldes motvilje hos lokalpolitikere til å  flytte planfolk ut av sin kommune, som ofte skjer ved samlokalisering. I tillegg er det motstand mot å gi opp det lokale handlingsrommet fordi lokalpolitikerne vil bestemme bruken av areal innenfor kommunegrensen.

Etter Distriktssenteret sin mening må ny teknologi benyttes i større grad for å løse utfordringer på plansiden. Dette kan gi stedsuavhengige arbeidsplasser og mere fleksible løsninger. Bruk av avstandsreduserende teknologi kan styrke fagmiljøer uten at alle ansatte må være plassert på samme kontor.

Behovet for videreutdanning og etterutdanning av planleggere burde etter Distriktssenteret sin vurdering kunne løses med flere stedsuavhengige tilbud som er nettbasert og samlingsbasert, der folk jobber. Videreutdanning og etterutdanning som i dag tilbys gjennom Samplan er bra, men forutsetter utstrakt reising. I tillegg må studier innen planleggingsfaget tilbys som desentralisert studie ved flere studiesteder for å få utdannet flere planleggere over hele landet.

Stikkord: