Kommuner trenger folk og arbeidskraft – innvandringen fører med seg muligheter. Denne studien, som Distriktssenteret og IMDi har bestilt fra NIBR, undersøker muligheter og barrierer for å styrke sysselsettingen blant innvandre som bor i regioner utenfor de mest sentrale områdene.
Fortsatt næringsutvikling i alle deler av landet forutsetter tilgang på tilstrekkelig og relevant arbeidskraft. Flyktninger og andre innvandrere utgjør en viktig arbeidskraftreserve. Rapporten anbefaler å se inkludering av innvandrere som et nytt felt i kommuner og regioner sitt utviklingsarbeid.
Se også temaheftet Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utivkling, som bygger på denne rapporten
Nettverk bygger bro inn i arbeidslivet
En stor andel av innvandrerne i Distrikts-Norge er i yrkesaktiv alder 25-49 år, og gir dermed tilgang på arbeidskraft. Studien viser at innvandrere som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner har langt høyere sysselsetting enn innvandrere uten slike nettverk.
For arbeidsgivere kan det oppleves som en risiko å ansette personer med utdanning fra utlandet og varierende norskkunnskaper. Personlige kontakter og nettverk kan bidra til at denne opplevde risikoen blir senket, og er ofte avgjørende for å koble innvandrere med arbeidsmarkedene.
Eksempel på nettverk som innvandrere kan delta i er idrettslag, dugnadsarbeid, musikk- og kulturliv. Nettverkene bidrar til å gi innvandrere uformelle muligheter inn i det lokale arbeidsmarkedet. Omvendt fungerer arbeidsplasser som sosiale møteplasser med tråder ut til lokalsamfunnets sivilsamfunn og organisasjonsliv.
For å oppnå høyere sysselsetting, kreves det at kommunene spiller på lag med frivillige organisasjoner og andre som kan bidra til å styrke innvandreres nettverk i lokalsamfunnene.
Sysselsettingen varierer mellom regioner – noen funn og konklusjoner fra rapporten
Det er stor variasjon i sysselsettingen mellom ulike grupper av innvandrere i ulike regioner. Innvandrergrunn (arbeid, familie, flukt) er en viktig faktor for å forstå forskjeller i sysselsetting. Eksempel: Arbeidsinnvandrere har 40-50 % høyere sysselsetting enn flyktninger. Innvandrerkvinner har betydelig lavere sysselsetting enn menn med tilsvarende utdanning. Flyktninger med samme utdanningsnivå og botid har betydelig lavere sysselsetting enn arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og nordiske innvandrere.
Det kommer fram tendenser til at innvandrere er selektert i arbeidsmarkedet etter landbakgrunn, og at det er forskjellig attraktivitet blant kategorier av innvandrere. Dette kan skyldes innvandrernes kompetanse, men like mye arbeidsgivers oppfatninger og erfaringer med hvem de tror passer i bedriften og i hvilke typer jobber.
Det er en sterk indikasjon på at innvandrere er overkvalifisert i deler av arbeidsmarkedet. 25 % av innvandrere med høyskole- eller universitetsutdanning har ufaglærte yrker. Innvandreres medbrakte kompetanse er altså et uutnyttet potensiale.
Rapporten understreker at regionalpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og integrasjonspolitikk har overlappende målsettinger. For å nå målene i regionalpolitikken, må arbeidsmarkedspolitikken og integrasjonspolitikken støtte opp om hverandre på regionalt nivå. I en tid med høy innvandring av flyktninger bør regionalpolitikken i langt større grad planlegge og tilrettelegge for bosetting i alle deler av landet.
Integrering- og inkluderingsfeltet trenger strategisk retning
Rapporten kommer med innspill til endring av politikk og arbeidsformer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det kommer fram i arbeidet at en forutsetning for å få til samarbeid og samstyring mellom det offentlige, frivilligheten og partene i arbeidslivet, er at noen tar ansvar for å gi arbeidet strategisk retning og innhold. Både kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter blir utfordret til å se integrerings- og inkluderingsfeltet som en del av det helhetlige utviklingsarbeidet.
Første del av denne studien er kunnskapsoppsummeringen Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv.