Stor-Elvdal kommune – Hedmark

Stor-Elvdal er en vidstrakt kommune. Utfordringen er å stå samlet for felles mål og la de unge komme til ordet. Men det er vilje til å forandre dette bildet.

Fra Sollia har man god utsikt over store deler av kommunen. (Foto: Tore Sandberg)

Fra Sollia har man god utsikt over store deler av kommunen. (Foto: Tore Sandberg)

Størstedelen av arealet i Stor-Elvdal består av fjell og skog. Kommunen består av 1000 kvadratkilometer med skog og 1000 kvadratkilometer med fjell. Småsteder kjemper mot sentrumet Koppang om bruk av kommunale ressurser.

Små midler er satt av til utviklingsarbeid og kompetanseheving. Eksisterende kommuneplan er gammel, samfunnsdelen er fra nittitallet og arealdelen er noen år yngre. Hedmarkskommunen har mange eksempler på gode erfaringer med samarbeid og involvering. Rondane-veien i Nasjonal Turistvei og plan for Rondane viser at de kan samarbeide bredt.

Utfordringene

Hovedutfordringen er mangel på oppdatert kommuneplan og dermed styringsverktøy.

– Kompetansen i administrasjonen er god, men preges av at enkeltpersoner må dekke store saksfelt, og ikke opparbeider seg spisskompetanse. Vi ser potensialet i interkommunalt samarbeid, nettverk og mer samarbeid med FoU-miljø, sier ordfører Even Moen. – Det er vedtatt planstrategi, men fungerer i liten grad styrende politisk. Prosjekter dukker tilfeldig opp med ulike initiativtakere.

Savner visjoner

– Det er for få unge stemmer som blir lyttet til. Voksne folk som ikke har vært så mye ute dominerer, og vi mangler overgripende tiltak der politikerne er aktører og premissleverandører, sier ordfører Moen.

Han legger til: – Det er satt i gang et arbeide med omdømmebygging og næringsutvikling, men det har blitt liggende. Vi savner visjoner: ”Hva er det vi ønsker å være? Skolekommune, hyttekommune eller friluftskommune?”. Det skal være noe som identifiserer oss. Vi kan ikke være alt. Vi må være gode på noe. Det er behov for å lande visjoner og konkretisere dem.

Løsningene

– Nettverk er viktig. Vi trenger ikke å ha all kompetansen sjøl, men vite hvor den er i systemet. Det kan hentes erfaringer fra skolemiljø, forskning og fra de som har gjort ting allerede. Dette ble sagt på et møte mellom kommunen, forsker og Distriktssenteret i kartleggingen av kommunen som en del av Småkommuneprogrammet sier ordfører Even Moen videre.
– En rekke oppgaver kan gjøres interkommunalt. Rådmannen har meldt inn 15 områder som bør være gjenstand for interkommunale tjenester.

Det er vedtatt rullering av samfunnsdelen i 2015. Konklusjon i diskusjonen: Forarbeidet kan starte nå. Vi trenger ikke vente lenger. Det er allerede samlet idéer i flere år, blant annet idémyldringsbok på plankontoret, og å bygge på omdømmeprosjektet vi har startet tidligere – uten å fullføre.

– Når det gjelder utfordringen ”å disiplinere politikerne til å se helhet”, kan kanskje komitémodell være en god måte å engasjere politikerne fra starten av. Vi må ha et apparat som lager beslutningsgrunnlag, konsekvenser og scenarioer, sier deltakerne på møtet med Distriktssenteret.

Distriktssenteret mener

– Overordnet styring og koordinering av utviklingsarbeidet må bli bedre, sier rådgiver ved Distriktssenteret, Bjørn Richard Jensen. Han mener kommunen er på rett vei når de nå går inn for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen er vedtatt startet opp i 2015.

– Det bør etableres en strategigruppe som jobber kontinuerlig, og som begynner jobben med rulleringen allerede nå. Dette arbeidet må forankres på rådmannsnivå, og gjerne kombineres med veiledning hentet utenfra, avslutter Jensen.