Halvor Holmli, direktør Distriktssenteret 2008 – 2020

Distriktssenteret frykter at den varslede kommunereformen i for stor grad blir en diskusjon om kommunestruktur og kommunesammenslåing. Hvis debatten krymper til å handle om hvor de nye kommunegrensene skal gå, er det en fare for at oppmerksomheten om suksessfaktorene for lokal samfunnsutvikling får alt for liten plass.

Livskraftige lokalsamfunn er avgjørende for verdiskapningen rundt om i landet. Det er lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner, gründere og ildsjeler i samspill med kommunen som skaper livskraftige lokalsamfunn. Spørsmålet er om kommunens størrelse og den geografiske plasseringen av rådhuset er viktig?

Det er åpenbart at en kommunereform og ny kommunestruktur påvirker avstanden mellom «folket» og kommunehuset. Men avstand handler ikke nødvendigvis om meter, kilometer og mil, men om hvor «tett på» man er. God samfunnsutvikling handler først og fremst om arbeidsmåter og utviklingskultur, ikke kommunestørrelse.

Samhandling viktigere enn kommunegrenser

Erfaringer og forskning om hva som kjennetegner lokalsamfunn og kommuner som lykkes med positiv befolkningsutvikling og næringsutvikling tegner et entydig bilde av sammenhengene. Suksess handler om egenskaper ved enkeltpersoner. Suksess handler om kvaliteten på samhandlingen mellom personer på tvers av både kommunal, privat og frivillig sektor. Suksess handler om den kollektive mentaliteten på stedet. Er det kultur for å heie fram nye idéer og initiativ?

Sammenhengene understrekes i studien Suksessrike distriktskommuner som Telemarksforsking (2012) har utarbeidet for Distriktssenteret. God nærings- og befolkningsutvikling handler verken om spesielt god kommuneøkonomi, spesielt gode samfunnsplaner eller at de har organisert seg på en bestemt måte. Suksess handler om nærvær av en offensiv og optimistisk utviklingskultur. Det er kort vei mellom idéer og beslutninger, og ildsjelene blir gitt tillit og handlingsrom. Menneskene på stedet evner å snu seg raskt og gripe tak i de mulighetene som byr seg.

I rapprten sier en person fra Austevoll kommune i Hordaland: «Næringslivet, kommunen og enkeltpersoner, lever i en slags symbiose her hos oss». Verdiskapningen pr. innbygger i Austevoll er 700.000 kroner, seks ganger større enn en gjennomsnittlig norsk kommune.

Ordføreren på Hitra i Sør-Trøndelag understreker i den samme rapporten betydningen av mange dristige folk og samhandling mellom kommune og næringsliv når han oppsummerer suksessen bak nærings- og befolkningsveksten i kommunen. Samarbeidsånden er også en viktig del av kulturen i suksesskommunen Lyngdal i Vest-Agder. Kommunen er opptatt av å leve opp til sine verdier som utviklingsorientert, nyskapende og åpen. Alle løfter i flokk!

Det ligger mye god samfunnsutvikling i rommet mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Ildsjeler, entreprenører og innflyttere uten makt og posisjon må også få slippe til med sine idéer og løsningsforslag. Dette kan utfordre folk i maktposisjoner – enten det er ledelsen i rådhuset eller sentrale næringslivsaktører som er blinde for gode forslag som kan bidra til å utvikle lokalsamfunnet.

Kultur viktigere enn struktur

Mange kommuner evner å mobilisere mot bedriftsnedleggelser og kreve statlig kompensasjon når arbeidsplasser går tapt. Å bidra til at egne ressurser selv skaper utvikling, stiller helt andre krav til kommunens innsats.

Lokalsamfunn som lykkes har i de fleste tilfeller en kommune med på laget. Kommunens organisasjon evner å være tilrettelegger, døråpner, pådriver og støttespiller. Kommuner som lykkes best med nærings- og befolkningsutvikling kjennetegnes av at kulturen i kommuneorganisasjon har et sterkt innslag av samarbeid, ekstern oppmerksomhet og entreprenørskap. Folk tør å ta sjanser, og lederne blir sett på som innovatører og risikotakere. Kanskje må vedtatte strategiske planer legges til side for ei stund, til fordel for å støtte opp et lovende initiativ fra et lokalsamfunn.

Det er ikke noe som tilsier at en slik utviklingskultur er mer fremtredende i små kommuner enn i store kommuner. Distriktssenteret erfarer at mange norske kommuner kan bli bedre til å se og støtte opp ildsjelene, være døråpnere for næringsliv og pådrivere for lokal samfunnsutvikling – uavhengig av kommunestørrelse.

Dette utfordrer arbeidsmåten og kulturen i rådhusene. Kommuner som ikke evner å snu seg når mulighetene byr seg, men sitter fast i regelverk og hierarkiske strukturer har dårlige odds – uansett kommunestørrelse. Ingen kommuner utvikler livskraftige lokalsamfunn på rådhuset. Derfor er utviklingskultur viktigere enn kommunestruktur.

Denne bloggposten har stått på trykk i Kommunal Rapport.