Framtidens bygder

Det nasjonale forbildeprogrammet Framtidens bygder har gitt økt kunnskap om og prøvd ut i praksis hvordan man kan planlegge og utvikle bærekraftige og attraktive mindre steder. Ti småkommuner har deltatt som piloter i programmet.

Framtidens bygder har vært et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund (NAL), Trefokus og miljøstiftelsen Zero. I perioden 2012-2015 har de tre samarbeidspartnerne bidratt med faglig veiledning, nettverkssamlinger og kurstilbud til utvalgte pilotkommuner. Kommunal- og regionaldepartementet har støttet programmet med Bolyst-midler, i 2011 og 2013.

Pilotkommunene har planlagt og lagt til rette for framtidsrettet og klimavennlig stedsutvikling i Birkenes, Flakstad, Herøy, Iveland, Kviteseid, Lunner, Norddal, Rakkestad, Vefsn og Ørland. Les om alle pilotprosjektene hos NAL.

Programmet har hatt fokus på fire hovedtema:

  • Areal og transport: Bidra til bærekraftig arealplanlegging gjennom fokus på fortetting og bygging der folk bor, effektiv infrastruktur, tilrettelegging for nullutslippsløsninger for transport, bevaring av verdifull natur og fremheving av stedlige kvaliteter
  • Byggeri: Skape arkitektur og byggeprosesser som ivaretar krav til lave klimautslipp, har høye miljøambisjoner og lavt energibehov. Bruke tre og kortreiste materialer, innovative løsninger, foredling av lokale ressurser, tilpassing til morgendagens klima, kompakt bygging, sambruk av arealer og gode uterom
  • Energi: Stimulere til økt bruk av fornybar energi, nytenkende energiløsninger, utnyttelse av lokale ressurser og naturgitte forutsetninger
  • Bokvalitet og attraktivitet: Sikre gode opplevelser, innbydende møtesteder og uterom, promotering av lokale kvaliteter og tradisjoner, og økt bruk av lokale ressurser

Pilotkommunene representerer en bredde når det gjelder innbyggertall, problemstillinger, miljøtiltak og løsninger. Erfaringer fra programmet viser samtidig flere fellestrekk: Politikerne har klare visjoner, og arbeidet med stedsutvikling skjer i aktivt samspill mellom kommune, næringsliv og innbyggere. Det satses tungt på utviklingen i sentrum, og det er også her befolkningsveksten skjer. Når flere folk bor tett på både skole, jobb og det de trenger i hverdagen, får også bilen en mindre sentral rolle.

Et av målene med Framtidens bygder er å endre praksis for hvordan norske småkommuner driver by- og stedsutvikling. Trenden er fortsatt byspredning, dette gjelder for både små og store steder. Byspredningen skjer til tross for overordnede nasjonale mål og kunnskap om de negative konsekvensene knyttet til dette, både i forhold til klima og samfunnsøkonomi.

NAL beskriver tettstedsutviklingen i pilotkommunene som et tydelig brudd med tidligere planlegging og utbygging. Kommunen og næringslivet ser nå verdien av å styre utviklingen mot sentrum, både med tanke på boligbygging og lokalisering av næring, handel og viktige hverdagsfunksjoner.

Med bakgrunn i erfaringene fra programmet Framtidens bygder er det utviklet 10 råd:

  • Stedsutviklingen bør skje i aktivt samspill mellom kommune, næringsliv og innbyggere
  • Politikerne må ha en klar visjon
  • Klima- og miljømålene må tallfestes og være målbare
  • Befolkningsveksten må skje i sentrum, ikke utenfor
  • Viktige hverdagsfunksjoner bør samlokaliseres
  • Sykkel og gange må prioriteres høyest
  • Eksisterende bygg bør oppgraderes og gjenbrukes i stedet for å bygge nytt
  • Bygg i tre eller andre klimavennlige materialer
  • Sats på lokal, fornybar energiproduksjon
  • Bytt ut fossil energi i bygg og bilpark

NAL oppsummerer med at pilotprosjektene i Framtidens bygder er gode eksempel og gir læring om hvilke grep som gir effekt. Dette er viktig for andre kommuner, og i utviklingen av politikk og virkemidler for en bærekraftig by- og stedsutvikling.