De 4 involverte kommunene: Lierne, Røyrvik, Krokom og Strömsund eier prosjektet. Det er ansatt en prosjektleder i Norge og en i Sverige. Styringsgruppen består av varaordfører fra Røyrvik kommune, ordfører og rådmann fra Lierne kommune, kommunalråd fra Strömsunds kommun, repr. Hotagen fra Krokoms kommun, representant fra Frostviken Forum (Strömsunds kommun), i tillegg til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, JiLU (Jämtlands läns institut för landsbygdsutveckling) og representanter fra samene på norsk og svensk side.

Det avholdes 4 årlige møter i styringsgruppen. Styringsgruppen bidrar positivt som sparringspartner for prosjektlederne. Ressurspersoner i styringsgruppen ønsker gjerne også å sette av mer tid til kreative prosesser, i og med at det ofte ikke blir tid til kreative prosesser i styringsgruppemøtene.

Distriktssenteret mener at Regionprosjektet har jobbet godt for å sikre forankring og eierskap gjennom at relevante parter er representert i styringsgruppen og i prosjektgruppene. Flere ulike prosjektgrupper er etablert, blant annet innen helse, næring, kirke etc. 80 personer er formelt ansatt i deltidsstillinger og disse er bidragsytere i forhold til ulike delprosjekt.

Den sørsamiske kulturen er en viktig del av kulturen på norsk og svensk side. Samene er involvert i både styringsgruppen og i flere av prosjektgruppene. Næringslivet og ungdom er godt representert i prosjektgruppene. Prosjektlederne er også i ferd med å engasjere de mange hytteeierne, som jevnlig besøker området.

Prosjektlederne jobber aktivt med å forankre prosjektet politisk, både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette er spesielt viktig i forbindelse med arbeidet tilknyttet nedbygging av grensehinder og tilpassede rammebetingelser (for eksempel i forhold til boligproblematikk).

Prosjektet har involvert aktuelle målgrupper både i planleggingsfasen og nå i gjennomføringsfasen. Ideen om å utnytte det historisk tette båndet mellom Norge og Sverige bedre har blitt godt mottatt og prosjektleder opplever stor vilje i befolkningen for å medvirke til endring. På begge sider av grensen er Det de samme utfordringene med befolkningsnedgang. For å skape engasjement og mobilisere til medvirkning, møter prosjektansatte jevnlig opp på grendalagsmøter for å orientere om hva som skjer i prosjektet. Prosjektleder uttaler at han er godt fornøyd med engasjementet fra Lierne og Røyrvik kommune.

Prosjektet har tydelig fokus på ungdommene, da disse er viktige premissgivere for framtidig befolkningsvekst. Det er ansatt 4 ungdommer (1 fra hver kommune) som har intervjuet 450 ungdommer fra 13 til 25 år (inklusive utflyttede ungdommer). Målet er å få svar på hva ungdommene opplever som kritisk for å nå prosjektets hovedmålsetting. Undersøkelsen ble presentert på ungdomskonferansen i Nord-Trøndelag 8. oktober 2010. Lierne har forøvrig et eget ungdomsråd som involveres i regionprosjektet.

I tillegg til at prosjektet involverer alle deler av befolkningen, opplever Distriktssenteret at Regionprosjektet jobber godt med å involvere representanter fra regjeringen når de har muligheten til det, – både på norsk og svensk side. Blant annet har prosjektet bidratt til at boligfinansiering har blitt et tema på stortinget.

Prosjektlederen på norsk side er ansatt i full stilling og har solid kompetanse og ledererfaring fra en lang karriere i næringslivet. Prosjektleder ble rekruttert utenfra og manglet lokal forankring og lokalkunnskap i starten, men det kan ha vært en fordel, snarere enn en ulempe. Prosjektleders uavhengighet har bidratt til framdrift og at fanesakene (praktiske grensehinder og boligpolitikk) står på den politiske agendaen nasjonalt.

Meget god økonomi i prosjektet gir handlingsrom for prosjektet.

Daglig leder har mange personer å spille på. Ca. 80 personer deltar via ulike prosjektgrupper og kan påvirke til måloppnåelse. Prosjektleder savner imidlertid personer som har definert større del av sin stilling til prosjektet.

De fire involverte kommunene, Lierne, Røyrvik, Krokom og Strömsund eier prosjektet og har en sentral rolle. Kommunen har aktivt støttet opp om prosjektet i planleggings- og gjennomføringsfasen. I tillegg til finansierings- og eierrollen, har kommunen stilt personell til disposisjon for prosjektet og søkt å samordne kommunenes ordinære tjenestetilbud med prosjektet.

I sum oppfatter Distriktssenteret at kommunene har sett nytten av Regionprosjektet og legger til rette for gjennomføring. Utfordringen er å bistå prosjektlederene i arbeidet med å nå fram med fanesakene til politiske myndigheter.

Fylkeskommunen er medfinansiør og representert i styringsgruppa. Prosjektleder er godt fornøyd med bidraget i styringsgruppa, men savner engasjement fra politisk hold.

Distriktssenteret mener at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ikke har vært tilstrekkelig synlig for prosjektet. Prosjektet har stor interesse for hele regionen og kan være direkte avhengig av politisk og administrativ bistand i forhold til fanesakene (boligpolitikk og grensehinder).

Distriktssenteret vurderer målene i forhold til SMART-modellen, det vil si om de er spesifisert, målbare, akseptert, realistiske og tids- og kostnadsbestemt.

Visjon for Midt-Skandinavisk Regionsprosjekt

Gränsfjell i Midt-Norden skal bli en attraktiv region med vekstkraft gjennom Norsk-Svensk grensesamarbeid som kjennetegnes av en utvikling mot et økologisk, økonomisk og sosialt godt samarbeid.

Mål for prosjektet

• Stabilisere innbyggerttallet i løpet av 3 år
• Øke innbyggertallet de neste 3 årene
• Opprettholde og øke servicen innen hele regionen
• Øke livskvaliteten i grenselandet/bjørnelandet/nasjonalparklandet /samelandet
• Være et utstillingsvindu for norsk/svensk distriktspolitikk ved å være en pilotregion i 6 år.

Prosjektet ønsker å være en pilotregion for utprøving av nye virkemidler. Det er stort fokus på å endre eller få dispensasjon for lover og forskrifter. Det er målsatt å bygge ned minst 3 grensehinder i løpet av prosjektperioden.

Prosjektlederne rapporterer skriftlig til Interreg hvert kvartal. Dokumentasjon på folketallsutviklingen, som er et viktig mål for prosjektet, vedlegges hver kvartalsrapport sammen med detaljert beskrivelse av aktivitet og oppnådde resultat.

Målene er svært ambisiøse og spenner vidt. Det er ikke angitt noen milepæler underveis som grunnlag for resultat og effektvurdering/justering. Gitt tidsperspektivet og forutsetninger på samfunnsnivå stiller Distriktssenteret spørsmål ved om det er realistisk å nå målet om befolkningsøkning innenfor en periode på tre til seks år. Kanskje ville det vært til hjelp å ha etablert en metodikk for å følge måloppnåelse underveis, og ha satt noen målbare delmål og indikatorer.

For mer informasjon om mål, strategier og tiltak viser vi til Sluttrapport Forprosjekt for Midt-Skandinavisk Regionprosjekt.

Det fortsatt er ett og et halvt år igjen av prosjektet, og for tidlig å gjøre opp regnskap for måloppnåelse ihht sluttmålene. Noen effekter og resultater Distriktssenteret vil trekke fram så langt, er:

• Folketallet i Røyrvik og Frostviken er i ferd med å stabilisere seg.

• Det er skapt 15-16 nye møteplasser. Eksempelvis møteplass for rådmenn/ordførere på tvers av riksgrensen, for bygningsentreprenører, for landbruk/skogbruk, for småskala matprodusenter, for reiselivsaktører, for lærere, for foreldreutvalg, for elever i barne- og ungdomsskole, for menigheter, for samene i området, for helsepersonell i primærhelsetjenesten, for kulturarbeidere, for ungdom, for informasjonsmedarbeidere, for fagpersoner innen natur- og rovdyrforvaltning. I tillegg er det etablert en rekke møteplasser og arrangement hvor bygdefolket møtes på tvers av riksgrensen og på tvers av tradisjonelle bygdestrukturer.

• Prosjektet har hatt med ca. 5000 mennesker på ulike aktiviteter. Inkludert i dette tallet ligger de som har deltatt i ulike aktiviteter på ovennevnte møteplasser (kun de som kan dokumenteres med deltakerlister). Inkluderes alle, er tallet høyere. Fra oktober 2010 kan nevnes: Ungdomskonferansen i Lierne den 8. oktober som samlet ca 180 ungdommer i alderen 14-25 år fra alle 4 kommuner og grenseløst kulturarrangement som samlet ca 70 deltakere.

• Nye nettverksgrupper er etablert. De to viktigste nettverkene innen offentlig tjenesteproduksjon er innen helse og skole. Delprosjekt Helse ledes av en ansatt delprosjektleder i 20 % stilling. I tillegg har delprosjektet en arbeidsgruppe bestående av helse- og omsorgssjefene i Lierne og Røyrvik samt to sentrale helsemedarbeidere i Frostviken og Hotagen. Arbeidsgruppen møtes regelmessig 7-8 ganger pr. år og har løpende dialog pr. telefon og e-post. Delprosjekt skole ledes av skolesjefen i Lierne i 20 % stilling. I tillegg utgjør rektorene ved alle barne- og ungdomsskolene i regionen en arbeidsgruppe som møtes regelmessig. Delprosjektet har flere referansegrupper som består av lærere, foreldre og elever.

• Innenfor næringsliv så ligger alt til rette for at man kan starte med oppdrett av innenlandsfisk på svensk side. Dette kan på kort sikt bety 12-15 nye arbeidsplasser i Sverige og 50 arbeidsplasser på lang sikt.

• Etableringsiver og engasjement er på vei tilbake. Regionen mangler og har behov for å importere arbeidskraft.

• Røyrvik og Frostviken har aldri tidligere samarbeidet innenfor reiseliv og turisme. Nå gjennomfører de felles markedføringstiltak, noe som bidrar til et bredere og komplementært tilbud for turister. Røyrvik har allerede effekt i form av økt antall besøkende på sitt reiselivstilbud.

• Mange felles kulturprosjekt har bidratt til mer kunnskap på tvers av grensen.

• Innenfor helse- og omsorgssektoren på norsk og svensk side, er det opprettet en felles tannlegeordning og utnyttelse av ledig kapasitet innen hjemmesykepleie.

• Innen skoleverket er det lagt til rette for samarbeid. Blant annet har de felles spansklærer og sørsamiske aktivitetsdager.

• Lierne har etablert ungdomsråd og det gjennomføres en årlig ungdomskonferanse. Disse tiltakene gjennomføres for å involvere og mobilisere både fastboende og utflyttede ungdommer.

• Det er etablert en egen nettside og felles informasjonsavis utgis hver 14. dag.

Distriktssenteret mener at prosjektet er godt på vei til å nå de kvalitative målene om å opprettholde og øke servicen innen regionen og derigjennom øke livskvaliten. Regionprosjektet skaper framtidstro, noe som er et viktig mål i seg selv. Tiltak som allerede er igangsatt synliggjør at det er fullt mulig å samarbeide på tross av rigide grensehinder, men prosjektet driver nybrottsarbeid og er avhengig av politisk entreprenørskap for å kunne lykkes. Med politisk entreprenørskap menes: å utvikle, vedta og gjennomføre ny politikk – herunder gjennomføre forsøk for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det kan være avgjørende for prosjektet at lovverket endres for å lykkes på lang sikt, og dette krever lengre tid enn 3 år.

Distriktssenteret mener at målet om å stabilisere og øke innbyggertallet kan være vanskelig å nå innenfor prosjektperioden, og at en utvidet prosjektperiode kan være nødvendig for suksess. Distriktssenteret spør seg om dette målet er riktig for prosjektet eller om målsettingene burde ha vært revidert underveis.

Det kan være aktuelt for Distriktssenteret å vurdere prosjektet med hensyn til måloppnåelse når sluttrapport foreligger (forventes i løpet av 2012).